Uken 12-18.juni
Hagetrollet er intet unntak. Misfornøyd er heller ikke rette ordet, for Hagetrollet er i grunnen ganske så stolt over resultatene hun og Husnissen har fått frem siden de startet med hageprosjektet i slutten av mai. Det blir litt mer «mange vil ha mer, og fanden vil ha flere»-opplegg.
Etter en hagevandring nattestid sammen med Husnissen, iført morgenkåpene og med et glass rødvin på snei, bestemte Hagetrollet seg for at «Det japanske hjørnet» var for lite.
Det skulle jo være en «hump» ut på midten av bedet, og denne «humpen» var ikke stor nok til å tilfredsstille Hagetrollet. Husnissen var enig, han er kjekk sånn 😉. De bestemte seg for å utvide – det er jo nok å ta av var de begge enige om.
Dagen etter skred de til verket, og startet utvidelsen. Hagetrollet hadde et bilde i hodet, Husnissen klarte ikke heeelt å se det, men fikk bare beskjed om: «trust me, I know what I’m doing, -du ser det etter hvert»
I de påfølgende utgravinger kom menneskehetens uvitenheter og synder fra fortiden frem i form av «en het potet» i dagens miljøproblematikk: plast! (Politikken hopper vi elegant over, men det skal sies at noe må gjøres.)
Hagetrollet samlet sammen plast i alle varianter, det ble identifisert gamle Pepsi-korker, etiketter fra flasker (Fanta, 7up og Pepsi og muligens en gammel Capri Sonne beholder), godteripapir, utallige merkelapper fra blomster kjøpt på hagesentre, glass-skår, malingsetiketter, gamle søppelsekker, nylontau, spiker nok til å bygge et fuglebrett osv, osv.
Det ble klinkende klart for Hagetrollet at det som ble fortalt i barndommen ikke stemte, det forsvinner ikke. Det er ikke «bare» til å grave det ned i jorden så forsvinner det etter hvert. Etter hvert blir i hvert fall ikke i vår levetid.
Det som kom frem har blitt gravd ned siden slutten av 60-tallet og frem til 2000, og det meste var fremdeles godt leselig. Skremmende.
Resultatet ble til slutt 3 bæreposer (åhhh den herlige ironien-bæreposer i plast) med etterlatenskaper fra tidligere hagefarere.
Hagetrollet oppdaget også at det tidligere hadde vært bed på samme plass som de nå anla utvidelsen sin. Den grønne plastkanten ville ingen ende ta, ihvertfall ingen ende Hagetrollet kunne finne uten å grave opp hele hagen.
Alt avfallet ble sortert og kastet på forsvarlig vis, (Husnissen kaller Hagetrollet for plastikk-politiet), og Hagetrollet klappet seg selv fornøyd på skulderen over innsatsen for hjem,familie, de som skal arve jorden, fedrelandet, miljøet og verden for øvrig.
Etter en hagevandring nattestid sammen med Husnissen, iført morgenkåpene og med et glass rødvin på snei, bestemte Hagetrollet seg for at «Det japanske hjørnet» var for lite.
Det skulle jo være en «hump» ut på midten av bedet, og denne «humpen» var ikke stor nok til å tilfredsstille Hagetrollet. Husnissen var enig, han er kjekk sånn 😉. De bestemte seg for å utvide – det er jo nok å ta av var de begge enige om.
Det skulle jo være en «hump» ut på midten av bedet, og denne «humpen» var ikke stor nok til å tilfredsstille Hagetrollet. Husnissen var enig, han er kjekk sånn 😉. De bestemte seg for å utvide – det er jo nok å ta av var de begge enige om.
Dagen etter skred de til verket, og startet utvidelsen. Hagetrollet hadde et bilde i hodet, Husnissen klarte ikke heeelt å se det, men fikk bare beskjed om: «trust me, I know what I’m doing, -du ser det etter hvert»
I de påfølgende utgravinger kom menneskehetens uvitenheter og synder fra fortiden frem i form av «en het potet» i dagens miljøproblematikk: plast! (Politikken hopper vi elegant over, men det skal sies at noe må gjøres.)
Hagetrollet samlet sammen plast i alle varianter, det ble identifisert gamle Pepsi-korker, etiketter fra flasker (Fanta, 7up og Pepsi og muligens en gammel Capri Sonne beholder), godteripapir, utallige merkelapper fra blomster kjøpt på hagesentre, glass-skår, malingsetiketter, gamle søppelsekker, nylontau, spiker nok til å bygge et fuglebrett osv, osv.
Det ble klinkende klart for Hagetrollet at det som ble fortalt i barndommen ikke stemte, det forsvinner ikke. Det er ikke «bare» til å grave det ned i jorden så forsvinner det etter hvert. Etter hvert blir i hvert fall ikke i vår levetid.
Det som kom frem har blitt gravd ned siden slutten av 60-tallet og frem til 2000, og det meste var fremdeles godt leselig. Skremmende.
Resultatet ble til slutt 3 bæreposer (åhhh den herlige ironien-bæreposer i plast) med etterlatenskaper fra tidligere hagefarere.
Hagetrollet oppdaget også at det tidligere hadde vært bed på samme plass som de nå anla utvidelsen sin. Den grønne plastkanten ville ingen ende ta, ihvertfall ingen ende Hagetrollet kunne finne uten å grave opp hele hagen.
Alt avfallet ble sortert og kastet på forsvarlig vis, (Husnissen kaller Hagetrollet for plastikk-politiet), og Hagetrollet klappet seg selv fornøyd på skulderen over innsatsen for hjem,familie, de som skal arve jorden, fedrelandet, miljøet og verden for øvrig.
Det ble klinkende klart for Hagetrollet at det som ble fortalt i barndommen ikke stemte, det forsvinner ikke. Det er ikke «bare» til å grave det ned i jorden så forsvinner det etter hvert. Etter hvert blir i hvert fall ikke i vår levetid.
Det som kom frem har blitt gravd ned siden slutten av 60-tallet og frem til 2000, og det meste var fremdeles godt leselig. Skremmende.
Resultatet ble til slutt 3 bæreposer (åhhh den herlige ironien-bæreposer i plast) med etterlatenskaper fra tidligere hagefarere.
Hagetrollet oppdaget også at det tidligere hadde vært bed på samme plass som de nå anla utvidelsen sin. Den grønne plastkanten ville ingen ende ta, ihvertfall ingen ende Hagetrollet kunne finne uten å grave opp hele hagen.
Alt avfallet ble sortert og kastet på forsvarlig vis, (Husnissen kaller Hagetrollet for plastikk-politiet), og Hagetrollet klappet seg selv fornøyd på skulderen over innsatsen for hjem,familie, de som skal arve jorden, fedrelandet, miljøet og verden for øvrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar